Nasjonale retningslinjer 0-3: hva de egentlig ber om i barnehagen

Første teammøte i september, en onsdag ettermiddag etter barnehagen. En av de nye pedagogene som har kommet i år spør, med oppriktighet: "Men de nasjonale retningslinjene, hva ber de oss egentlig om å gjøre?" Koordinatoren vet at dokumentet eksisterer, vet at det er viktig, hun har lest det tidligere. Men å oppsummere det på tre minutter, mellom agendaene, er ikke enkelt.

De nasjonale retningslinjene for utdanningstjenester for barn er den første nasjonale teksten som er spesifikt dedikert til 0-3. De er ikke en forskrift som skal følges punkt for punkt, men et felles pedagogisk referansepunkt som berører hverdagen i barnehagen. I denne artikkelen ser vi hvor de kommer fra, hva de sier og, viktigst av alt, hva de endrer i hverdagen, i planleggingen, i dokumentasjonen og i forholdet til familiene.

Hvor de kommer fra: tre dokumenter på rad

For å forstå retningslinjene er det nyttig å sette dem i sammenheng med tekstene som har kommet før dem.

• Lovdekret 13. april 2017, nr. 65. Etablerer et integrert system for utdanning og opplæring fra fødsel til seks år: barnehager og førskoler slutter å være to separate verdener og blir en del av en enkelt vei.
• Pedagogiske retningslinjer for det integrerte null-seks systemet. Vedtatt med ministerielt dekret 22. november 2021, nr. 334, skisserer de den felles pedagogiske rammen for hele aldersgruppen 0-6.
• Nasjonale retningslinjer for utdanningstjenester for barn. Vedtatt med ministerielt dekret 24. februar 2022, nr. 43, etter en offentlig konsultasjon mellom desember 2021 og januar 2022, fokuserer de på tjenester for barn opp til tre år.

Begge pedagogiske dokumenter er utarbeidet av den nasjonale kommisjonen for det integrerte systemet som er fastsatt av dekret 65. Retningslinjene gjelder barnehager og mikrobarnehager, våravdelinger og integrerende tjenester som sentre for barn og familier. Den komplette teksten er tilgjengelig på departementets side dedikert til det integrerte systemet 0-6.

En nyttig avklaring: Retningslinjene erstatter ikke de regionale reglene. Godkjenninger, akkreditering, numeriske forhold og strukturelle krav forblir underlagt regionene, og det er der de må verifiseres. Retningslinjene sier hvordan man skal tenke på det pedagogiske arbeidet, ikke hvor mange kvadratmeter som trengs.

De fire målene for barnehagen, i korte trekk

Dokumentet angir fire mål for barn opp til tre år, som er sammenvevd:

1. Identitet: bygge en første følelse av seg selv, velvære og trygghet i et miljø der barnet blir anerkjent og lærer å gjenkjenne andre.
2. Autonomi: følge den gradvise mestringen av kroppen og følelsene, "uten hast".
3. Nysgjerrighet: holde liv i ønsket og motivasjonen for å lære, gjennom glede og utfordringer i de første erfaringene.
4. Leve sammen: de første erfaringene med fellesskap, det å gjøre ting sammen, respektere forskjeller.

Dokumentet presenterer dem som sammenfallende med målene for de nasjonale retningslinjene for førskolen: det er et konkret tegn på kontinuitet 0-6. Barnet som forlater barnehagen begynner ikke på nytt, men fortsetter en vei.

I hverdagen: rutinene blir pedagogiske erfaringer

Dette er kanskje det mest konkrete punktet. Retningslinjene ber om å se på mottakelse, måltid, bleieskift, hvile og avskjed ikke som pauser mellom aktiviteter, men som fullt ut pedagogiske øyeblikk. Teksten snakker om "pedagogisk omsorgshandling": bøye seg ned og se barnet i øynene under bleieskiftet, følge handlingen med ord, senke tempoet og ta pauser slik at selv et barn på noen måneder kan delta i stedet for å bli passivt.

Det er også to veldig praktiske organisatoriske indikasjoner, samlet under tittelen "Forhåndsvarsle og desynkronisere":

• Forhåndsvarsle: hvis en aktivitet må avbrytes av organisatoriske grunner, må barnet varsles i tide, og endringen må forklares.
• Desynkronisere: unngå at alle gjør det samme på samme tid. Lange ventetider, alle i kø for å kle på seg eller vente på at den siste skal bli ferdig med å spise, blir tomme tider og en kilde til stress.

Dokumentet fokuserer også på personalets skift: de mest sensitive øyeblikkene er mottakelsen, avgangen og overleveringen til kollegaen på neste skift. Dette er overganger som må planlegges, ikke overlates til tilfeldighetene.

I planleggingen: observere før man foreslår

Den delen om pedagogisk profesjonalitet beskriver fire sammenkoblede handlinger: observere og lytte, planlegge, dokumentere, evaluere. Observasjonen kommer først: forstå hvor barnas oppmerksomhet ligger, hva de søker, mot hvem deres interesse rettes. Derfra oppstår planleggingen.

Retningslinjene beskriver en åpen planlegging: forslag som springer ut fra hverdagen, barnas interesser, diskusjoner i arbeidsgruppen og med familiene, som får utvikle seg "uten å definere utfallet på forhånd". Læreplanen er ikke et bur: teksten definerer den som "kart og kompass", altså en retning som gjør det mulig å utforske fritt, vel vitende om hvor man er på vei.

Dokumentet lister også opp en rekke mulige erobringer for aldersgruppen 0-3, fra å gjenkjenne sin egen kropp til å lytte og kommunisere, helt til de første forhandlingene med andre. Vær oppmerksom på bruken av dem: de er ikke mål som skal verifiseres på det enkelte barnet, men et verktøy for selvvurdering for pedagogene, for å spørre seg selv om de tilbudte mulighetene har gjort det mulig for alle å utvikle sine potensialer.

I dokumentasjonen: minne, fortelling og arbeidsverktøy

For retningslinjene er dokumentasjonen "minne og spor" av erfaringene til det enkelte barnet, gruppen og det pedagogiske arbeidet. Det er ikke et arkiv for alt: det er resultatet av en seleksjon, som fremhever de øyeblikkene som betyr noe. Den tjener tre forskjellige mottakere:

• til barna, for å se tilbake på de opplevde erfaringene, med dokumentasjoner på veggen i barnets høyde eller fotobøker;
• til foreldrene, for å kjenne til hva barna gjør og for å forstå hvordan tjenesten arbeider;
• til arbeidsgruppen, som grunnlag for refleksjon, evaluering og ny planlegging. Teksten bruker en effektiv formel: den muliggjør overgangen "fra å ha erfaring til å ha erfaring".

Også evalueringen er ment i en formativ forstand. Dokumentet sier det eksplisitt: det har ikke som mål å bedømme barnas resultater eller pedagogenes prestasjoner, men å reflektere over kvaliteten på konteksten, med koordinatoren som garantist for prosessen. Hvis du vil utdype denne rollen, har vi snakket om det i pedagogisk kvalitet i barnehagen og pedagogisk koordinator.

I forholdet til familiene: en allianse som må bygges hver dag

Et helt kapittel er dedikert til den pedagogiske alliansen med foreldrene. Noen punkter er veldig operative.

• Tilvenning, ikke bare innsetting. Det første møtet må forberedes: anledninger der foreldrene forteller om sitt barn, tid tilpasset hver enkelt, uten strenge tidsrammer. Vi snakker om dette i vår guide til innsetting i barnehagen.
• Relasjonen fornyes ved hver ankomst og avgang, med direkte utveksling og deling av en nøyaktig dokumentasjon av barnas erfaringer.
• Familier fra andre kulturer. Teksten foreslår å oversette de viktigste kommunikasjonene og å bruke, der det er mulig, språklige og kulturelle formidlere.
• Konflikter langt unna barna. Uenigheter må tas opp åpent, men på passende tidspunkter og steder.
• Kommunikasjon på avstand. Retningslinjene ser på dette som en mulig berikelse av relasjonen i nærvær, ikke bare en løsning for nødsituasjoner, med særlig oppmerksomhet på personvernet, spesielt for visuell dokumentasjon.

Hvor man konkret kan begynne

Det er ikke nødvendig å skrive det pedagogiske prosjektet fra bunnen av. For en koordinator er det nok med noen skritt, som kan tas med til de neste teammøtene:

1. Les sammen ett kapittel av gangen, begynne med det om pedagogisk profesjonalitet, og spørre hva som allerede gjøres og hva som ikke gjøres.
2. Observer en typisk dag og se etter ventetider: hvor kan gruppene desynkroniseres?
3. Se over skiftene: hvordan overføres informasjon fra en pedagog til en annen og til familien?
4. Velg hva som skal dokumenteres og for hvem, i stedet for å dokumentere alt av vane.
5. Bruk de mulige erobringene som en selvvurderingsmatrise for gruppen, midt i og ved slutten av året.

Oppsummert

De nasjonale retningslinjene fra 2022, født fra dekret 65 fra 2017 og de pedagogiske retningslinjene fra 2021, legger ikke til flere forpliktelser: de ber om intensjonalitet. Rutiner tenkt som pedagogiske erfaringer, planlegging som starter fra observasjon, selektiv og delt dokumentasjon, allianse med familiene bygget dag for dag. For resten forblir krav og standarder de som er fastsatt av den enkelte region.

Hvis du vil at den daglige dokumentasjonen og kommunikasjonen med familiene skal ta mindre tid fra teamet, kan du prøve Easy.School gratis.